ELLA YOLIZTLI TREJO SKOGLAND

Oppdatert: mars 21

Vi i magasin.no oppdaget Ella (23) for flere år siden gjennom hennes fotokonto på Instagram, og ble grepet over hvor sterkt og uttrykksfullt hun formidlet stemninger gjennom fotografier og kompositter. Bildene hennes er ofte surrealistiske i uttrykket men likevel rene og ekte, uten overdrevne effekter. Vi ble nysgjerrige på henne og ante at her kunne det være en historie som var verdt å lytte til. De fleste bildene vi har valgt å presentere i denne artikkelen er fra 2015, da hun var 18 år gammel. Magasin.no er veldig glad for at hun ville dele med oss noen tanker om hvorfor fotobasert kunst ble en så viktig uttrykksform for henne.

Ella var en talentfull musiker med planene klare for fremtiden da hun i 2013 begynte å bli syk. Hun hadde kommet inn på musikklinjen og hadde ikke anledning til å lytte til kroppen, som ga stadig tydeligere signaler om at noe var galt. Hun elsket å spille, komponere, synge og danse, og cello var hennes hovedinstrument. Hun ville ikke gi opp musikklinjen og klassen hun gikk i, så hun presset seg hardt i over et år, før hun ble så dårlig at hun ikke hadde annet valg enn å ta farvel med skolen hun lenge hadde drømt om.

Senere fikk hun diagnosen ME. Ella har hatt alvorlig grad av sykdommen mesteparten av tiden hun har vært syk. Hun var optimistisk og fast bestemt på å bli frisk, men etterhvert som sykdommen ble stadig mer alvorlig kom også en dyp depresjon snikende. Det er kjent at fysisk aktivitet kan hjelpe når man er deprimert, men dette er ikke mulig når man har alvorlig ME. Ella, som egentlig elsket å være i bevegelse, kunne knapt nok komme seg til toalettet og det var dager da hun måtte mates. Det verste var den intense smerten og uroen, både fysisk og psykisk, som man ikke klarer å bli kvitt og at man er så sliten at man ikke klarer å slappe av. Man føler seg aldri uthvilt.

Ella har alltid hatt et stort behov for å uttrykke seg gjennom kunst. Hun hadde selektiv mutisme da hun var liten, og det å uttrykke seg verbalt og tørre å vise følelsene sine til andre enn sine nærmeste var veldig vanskelig for henne. Derfor betydde det ekstra mye for henne da hun oppdaget at hun gjennom musikken kunne uttrykke hvem hun var. Å komponere og fremføre musikk ga henne endelig en mulighet til å kommunisere alt hun hadde på hjertet.

Da sykdommen førte til at både musikkutøving og dans ble umulig, ble fotokunst hennes eneste kreative uttrykksform. Ella hadde fra før hatt et fotografisk øye, med sans for å komponere bilder og portrettere menneskene rundt seg, men ettersom hun etter hvert ikke klarte å komme seg ut for å fotografere, benyttet hun seg stort sett av bilder som var tatt tidligere og brukte enten seg selv eller sin yngre søster, Sigrid som modell. Hun begynte å jobbe med kompositter, sammensatte bilder som kunne uttrykke hennes stemninger og følelser. Bildene fra denne perioden uttrykker både dyp smerte og ofte en lengsel mot lyset og mot noe annet der ute. Hun kunne iblant føle seg litt annerledes i oppveksten. Med sykdommen ble følelsen av å leve på utsiden av livet der ute enda sterkere. «Jeg vet at mange ME- syke føler på dette», sier Ella.

Både musikk og foto er noe Ella deler med flere i sin familie. Mor Gry P. Skogland laget en kortfilm om Ella og hennes sykdom under Filmkappløpet i Haugesund i august i år. I filmen forteller Ella at det ironisk nok var under Corona-krisen, da verden gikk i Lockdown, at hun fikk en følelse av tilhørighet til verden igjen.

I filmen forteller hun også at ved å være innestengt i sin egen kropp, med avstand til andre, ble hun tvunget til å bli bedre kjent med seg selv.

«Å jobbe med selvportretter og eksponere sin egen sårbarhet for andre kan være vanskelig, men det kan også være terapeutisk. Man kan aldri helt forstå andres smerte, men ved å prøve å uttrykke noe av dette gjennom fotografiet, føler man seg litt mindre alene. Forhåpentligvis kan de mørkeste bildene hjelpe andre til å forstå og gjenkjenne det vonde som man ikke alltid klarer å sette ord på. Dette med å eksponere seg selv og være ærlig på bildene er ikke alltid en enkel oppgave. Jeg merker at det sitter langt inne å dele bilder av meg selv og min hverdag når jeg er på det sykeste. Det er ikke noe kjekt å vise den siden av seg selv, selv om det er akkurat sånn man har det. For innerst inne er man jo så mye mer enn sykdommen.»

Ella har et sterkt engasjement for dyrevelferd og for et rettferdig samfunn for alle, og tanken på å kunne hjelpe de mange som trenger det, er noe av det som motiverer henne til å holde ut når det er på det aller tøffeste. Ella har gått gjennom mange faser i sykdomsforløpet. Hun er bedre nå enn da hun var på sitt dårligste, men i etterkant av innsatsen rundt kortfilmen i august, har hun fått en ekstra dårlig periode igjen, fordi hun brukte mer energi enn hun kan tåle som ME syk.

Vi i magasin.no vil takke Ella for at hun deler historien sin med oss, både verbalt og i bilder. Hun viser oss hvor viktig fotografiet kan være som kanal til både formidling og bearbeiding av følelser. I Ellas bilder finner vi smerte og desperasjon, men også håp!


Instagram: ellayoliz



1,136 visninger2 kommentarer

Siste innlegg

Se alle