BJØRGULF BREVIK
Oppdatert: 10. juni 2020
Bjørgulf har alltid søkt mot den melankolske stemningen i bildene sine. Han leter på mange måter etter det lille i det store. Som antydning av stemning i en menneskesilhuett, som kan gi assosiasjoner til eget liv. Han liker ikke så godt å fortelle hele historier, men gir heller små bruddstykker som betrakteren kan fabulere rundt.



Når Bjørgulf er ute og tar bilder prøver han å unngå oppmerksomhet og nysgjerrige blikk. Han velger derfor steder hvor han kan være mest mulig alene.
Han er i flyten og i fotoboblen sin når han finner disse stedene. Da er det opp med stativet og gjøre de rette innstillingene. Ofte setter han sin egen skikkelse inn i scenen. Han fyrer løs og prøver og feiler et titalls ganger før han føler at motivet blir slik han ønsker det.




Han er ikke spesielt interessert i det tekniske. Han gjør sine grunninnstillinger og lar det være med det. De tradisjonelle komposisjonsreglene bryter han gjerne. Først og fremst er det blikket og evnen til å fortelle små bruddstykker av historier som er hans styrke.
Bildene Bjørgulf viser oss denne gangen er alle slike bilder.
Bortsett fra ett!
For Bjørgulf er ikke bare en melankoliker. I mange av bildene hans kan vi også finne anstrøk av en lun og sofistikert humor. Dette ser vi tydelig når han av og til også rusler rundt i byen på jakt etter små skatter.
Dette kreative bildet av hunden på et sykkelsymbol er et veldig godt eksempel på dette!
